This is it
Jeg sitter på London-Heathrow i skrivende stund. Jeg er på vei hjem.
Siden nyttår har jeg tenkt forferdelig mye. Jeg la inn søknader på flere flyselskaper hjemme over jul, og i februar var jeg hjemme en svipptur for å gå på intervjuer. Jeg føler meg vanvittig privilegert som delvis kunne velge hvor jeg ville jobbe.
Valget falt på Norges mest nostalgiske, og eldste flyselskap – Widerøe.
Jeg bytter ut pepperkakefarget, stripete uniform med mørk grønn og gull. Det må jo bli lekkert. Dessuten blir jeg min egen sjef; og det har vært en viktig del av beslutningen.
Jeg flytter til Bodø i første omgang – for en kort stund. Livet på arabiske vinger har gjort meg alt annet enn rik, så jeg må stabilisere balansen på konto litt. 90% sikkert er det at jeg blir basert i Tromsø første tiden, så da blir det pendling på meg; først til Bodø, og så til vakre Oslo igjen når sommeren kommer. Jeg skal på boligjakt. Nå skal jeg slå meg litt til ro, og få et ordentlig hjem. I Norge.
En tidligere kollega fra reiselivsbransjen sa til meg at det var utrolig hyggelig at jeg skulle fly henne over Vestfjorden til Lofoten heretter, men at bloggen om livet på en propell ikke kom til å bli like spennende. Det innser jeg.
Derfor blir dette siste stikk fra meg. Takk til alle som har fulgt med – det har vært utrolig gøy å dele dette med dere.
lassekvh.com blir nå en printet utgave av en elektronisk reisedagbok for min egen del. Stolt!








































